Coles Bay

Coles Bay ligger en liten times skutertur fra Longyearbyen. Her ligger restene etter utskipningsanlegget russerne hadde for kull fra Grumant (som ligger mellom Longyearbyen og Coles Bay). Vi, et følge på 8 personer fordelt på 6 skutere, satte ut i snøværet for å utforske husene og ruinene. Grumant ble fraflyttet tidlig på 1960-tallet, og forfallet har mer eller mindre fått lov til å gå sin gang. Russiske myndigheter påstås å ha planer om å gjenoppta aktiviteten i Grumant og Coles Bay - lykke til med restaureringsarbeidet sier jeg...

Inne i det nedlagte kullanlegget i Coles Bay

Utsikt utover Coles Bay og Isfjorden

Forfall og atter forfall, men likevel, ting er forlatt som om man ikke hadde tid til å ta med seg noe... Skummelt... 

Coles Bay er en virkelig spøkelsesby; På bordet står gammel halvspist mat, på nattbordet står medisinflaskene og på senga ligger det gamle klær - ved fotenden står enda støvlene...
Alt dette stammer nok ikke fra 1960-tallet, men man får likevel en snikende følelse av at oppbruddet må ha vært brått og hurtig. Hvor dro de? Fantasien kan lett løpe av med deg på en slik plass.

I Svalbardgalleriet under Photography finner du flere bilder fra turen!

Gruve 2b

Historien bak gruve 2 strekker seg helt tilbake til 1913 når amerikanerne begynte oppfaringen. Selve produksjonen kom imidlertid ikke i gang før 1921 og i 1937 var den første delen av gruva utdrevet. Utslaget ble så flyttet lengre inn i i dalen, like over det vi i dag kjenner som Nybyen. 

Kullproduksjonen fortsatte så i gruve 2b, bare med opphold under krigen, frem til gruva var utdrevet i 1968. Siden starten hadde det da blitt produsert oppunder 8 millioner tonn kull i gruva. I 1952 omkom 6 mann i en gasseksplosjon i gruva.

Siden gruva ligger like over Nybyen er den et ypperlig mål for en liten søndagsekspedisjon - skjønt enkelt er det aldri når gruva ligger i såpass bratt terreng, og snøen gjør sitt med å fylle fra før bratte stigeganger i daganlegget.

 Daganlegget sett fra taubanehallen

Utsikt mot Longyearbyen fra taubanehallen i gruva

Mot Longyearbyen fra toppen av daganlegget

Nybyen, Sverdrupbyen og Huset fra samme sted

Brakkene i Nybyen, Longyearbreen og Sarkofagen

Inne i daganlegget. Bygningene er freda og vekta hvor kibbene ble veid står fortsatt. 

Inne i anlegget. Sjakta ned til kullsiloen kan skimtes ved stolpene.

 

Gamle garderobeskap - med pynt. De urædde mænd; Kristian (NO), Michael (DE) og Brendan (GB)

Ikke vanskelig å forstå hvorfor man blir bitt av basillen. Blålyset over Longyearbyen, Adventfjorden og Hiorthfjellet.

Strange colour blue...

Vi skriver 4. februar og lyset er på god vei tilbake! Selv om den offisielle soldagen er den 8. mars kryper nå lyset frem fra under horisonten - og dette gir ordet blåtime en helt ny mening!

Gjennom sentrum på tur til UNIS

Spisshusene med den gamle taubanen inn til gruvene i Adventdalen i bakgrunnen

Adventfjorden og Hiorthamn i nord. Deler av forskningsparken og UNIS nede til venstre

Og som om dagslys ikke var nok; i kveld beærte Aurora oss med et besøk. For min egen del var det nok ett av de sterkere utbruddene jeg har sett. Dunjakken er imidlertid god å ha når det er rundt 40 effektive grader...

Aurora over Larsbreen. Sarkofagen til høyre.

Tilbake i Longyearbyen

Etter to uker på fastlandet og kongress på Hafjell er jeg atter tilbake i Longyearbyen. Det snør godt og mer er meldt utover uka. Det lover med andre ord godt for fastkjørte skutere på skuterkurset på onsdag - vi gleder oss fælt! 

 

Rangifer tarandus platyrhynchus

- også kjent som svalbardrein - en stillfaren krabat man ofte møter på Svalbard!

På tur til UNIS en tidlig morgen. 

Reinsdyr har en sirkumpolar utbredelse med flere underarter i ulike områder. Underarten svalbardrein forekommer utelukkende på øygruppen Svalbard. Her finner man praktisk talt rein i alle områder som ikke er dekt av isbreer.

På grunn av de varierende klimabetingelsene og sterke sesongvariasjonene har svalbardreinene flere tilpasninger som bidrar til at de kan leve i dette området. Dyrene sparer mye energi ved sitt rolige levesett, og de har en velutviklet evne til å bruke kroppens egne energireserver når beitetilgangen er dårlig om vinteren. De har også en kraftig og lang pels. Den viktigste dødsårsaken er sult som følge av nedslitte tenner etter beiting på små forekomster av planter blant stein og grus.

- Så vet vi det!

I - an artic survivor? Artic safety and survival course!

Redningsøvelse i - 30 grader - kjølig, men tøft! 

Navnet sier det meste! Nå skal jeg være rusta for det man måtte støte på her i isødet. I løpet av 6 dager har vi gjennomgått svært mye; førstehjelp, bekledning, skyting og våpenbehandling, navigasjon og kommunikasjon, bre- og snøskredredning samt ferdsel på sjøis og oppsetting av nødbiuvak. Selv om man kan mye av dette fra før er det aldri dumt med oppfriskning, og når vinden uler og kvikksølvet i termomteret kryper ned i bobla er det desto viktigere å kunne sakene godt!

Dagene ble brukt til både teoriundervisning og praktiske øvelser ute og inne - og kurset ble avsluttet med redningsøvelse inn under Longyearbreen. Mange spennede og morsomme opplevelser, men det har også bydd på en del utfordringer når temperaturen jevnt har holdt seg rundt 30 grader og vinden har vært sur. Under slike forhold risikerer man frostskader på få minutter dersom man lar hud være eksponert.

Likevel - ett bilde sier mer enn tusen ord!

Skytebanen måkes før trening på rifle- og nødpistolskyting. Man leker ikke med isbjørn, lissom...

Svalbardgeriljaen trener..
 Fra venstre: Fred, isbjørn

Riktig førstehjelp
 Teltoppsetting i flerbrukshallen

Så kom lørdagen og redningsøvelsen. Kaldt, vindfult og snø i lufta - akkurat slik instruktørene ville ha det! Det nyladede batteriet i IXUS'en døde i løpet av 30 minutter - selv om kameraet lå i innerlomma på jakken, men jeg fikk likevel tatt noen få bilder.
(Dere får tilgi IXUS'ens noe ymse bildekvalitet i denne posten.)

Redningshelikopteret har visse likhetstrekk med en UFO... 

Under helikopteret blir naken hud forfrosset på sekunder

Etter øvelsen ventet eksamen på oss før dagen ble avrundet med sosial samling (les fest) rundt det store ildstedet i kantina. Logistikkavdelinga spanderte pizza og drikke på alle mann - tusen takk!

Ingen ulykke - bare to slitne arctic survivors...