Phantomodden, Gorillaheimen og Mytilusbekken

Vi fortsetter der vi slapp og presenterer enda flere godbiter i form av finurlige stedsnavn på Svalbard!

  • Phantomodden
  • Mytilusbekken
  • Kapp Fleur de Lys
  • Saurieberget (fjell, 660 moh)
  • Retrettøya
  • Gorillaheimen (hytte)
  • Munindalen
  • Verdalen (!)
  • Stjørdalen (!)
  • Esperantoneset
  • Ferrierfjellet
  • Terrierfjellet
  • Wotherspoonbotnen
  • Fairweatherbreen
  • Bingtoppen (914 moh)
  • Skjørlokstupet
  • Konusdalen
  • Kapp Starostin
  • Protektorfjellet
  • Fleksurfjellet (722 moh)
  • Sinaiberget (844 moh)
  • Mimerdalen
  • Kalotten (655 moh)
  • Albert Brun-toppen (922 moh)

Fortsettelse følger! Og som sist: legg gjerne inn dine egne gullkorn i en kommentar.

En dag på labben (og andre viderverdigheter...)

Dere tror kanskje at det eneste jeg har tid til her oppe er å ture rundt på Skidoo’en min? Vel det er i såfall en sannhet med modifikasjoner! Det blir tid til mye labarbeid også - dessverre! Den tidligere omtalte metoden min tar tid - veeeldig lang tid. Prøveopparbeidelse og ekstraksjon tar i alle fall 2 dager, og man har derfor god tid til å løse verdensproblemer - og nyte utsikta!

Det er kanskje noen der ute som lurer på hva som skjer når man tilsetter lut til saltvann? Da kan jeg fortelle at du vil få en nokså omfattende utfelling av ymse tungtløselige salter. Salt som ville ødelegge ekstraksjonen og som derfor må fjernes ved hjelp av vakuumfiltrering. Bildet til venstre viser omtrent den literen salt jeg er nødt til å fjerne for hver 10-literskanne med sjøvann jeg opparbeider. Det blir fort noen timers venting…

Da er det fint å ha en lab med god utsikt; det labben vår mangler i plass og utstyr tar den grundig igjen i utsikt! Tør vi påstå at det er en av de arbeidsplassene i verden med best utsikt?

Når nettene blir lange… Utsikt fra labben klokka 20.00. Hotellneset og Adventfjorden.

Ekstraksjonsprosessen; vakuummanifolden med fast-fasekolonnene - viktige saker man må konsentrere seg om…

Hadde det ikke vært flott med en kjapp skutertur…? 

I dag fikk vi forøvrig sjansen til å dra ut på sjøisen i Adventfjorden for å hente prøver - endelig! I -15°C og noe som lignet fælt på liten kuling fra øst la vi ut, men det er utrolig hvor greit det tross alt går når du er kledd i varme skuterdresser og sola skinner.

John Inge sjekker istykkelsen før vi våger oss utpå

Selv med vinden og snøføyken ulende rundt ørene: 70 liter går på 10 minutter med den fantastiske lensepumpa fra Biltema

I skrivende stund har den gjenværende tiden på Svalbard krympet til 2 uker. Lurer du på hva jeg skal foreta meg resten av tiden, så kan jeg opplyse om at jeg planlegger å stå på labben med prøvene mine - og utsikten…

Adventtoppen og Hiorthfjellet fra lab-benken

Sticky Keep, Daudmannen og andre finurligheter...

Nå er jeg muligens av den sære typen, men kart fascinerer meg! Jeg kan slå ihjel mange timer med å studere kart. Selv om du kan finne mange spennende ting på kart over fastlandet så står etter min mening kart over Svalbard i en særstilling! Merkelige bosetninger midt i ingenting og spennende steder å utforske, men aller best en skattekiste av morsomme og merkelige navn.

Under følger et raskt utvalg av en del flotte stedsnavn - i uprioritert rekkefølge.

  • Sticky Keep (fjelltopp, 700 moh)
  • Helvetiafjellet (1075 moh)
  • Tenoren og Dirigenten som en del av Operafjellet (654 - 968 moh)
  • Kjuklingtoppane (671 moh)
  • Comfortlessbreen
  • Usherbreen
  • Lysestaken (fjelltopper, 690 - 772 moh)
  • Vriompeisen (fjelltopper, 754 moh)
  • Votten og Skoen, (fjelltopper, 809 og 757 moh)
  • Isrosa (bre)
  • Fimbulisen (bre)
  • Sveltihel (nes)
  • Diabasodden
  • Lexfjellet (997 moh)
  • Daudmannsøyra og Daudmannen (759 moh)
  • Skrikodden
  • Dynamittoppen (1108 moh)
  • Kroppbreen
  • Vendomkjegla
  • Luitpoldbreen
  • Aldegondabreen

Og dette er bare fra turkartet over Nordenskiöld Land. Flere gode navn følger senere, og skulle du ha noen favoritter selv må du gjerne legge de igjen i en kommentar under. 

Coles Bay

Coles Bay ligger en liten times skutertur fra Longyearbyen. Her ligger restene etter utskipningsanlegget russerne hadde for kull fra Grumant (som ligger mellom Longyearbyen og Coles Bay). Vi, et følge på 8 personer fordelt på 6 skutere, satte ut i snøværet for å utforske husene og ruinene. Grumant ble fraflyttet tidlig på 1960-tallet, og forfallet har mer eller mindre fått lov til å gå sin gang. Russiske myndigheter påstås å ha planer om å gjenoppta aktiviteten i Grumant og Coles Bay - lykke til med restaureringsarbeidet sier jeg...

Inne i det nedlagte kullanlegget i Coles Bay

Utsikt utover Coles Bay og Isfjorden

Forfall og atter forfall, men likevel, ting er forlatt som om man ikke hadde tid til å ta med seg noe... Skummelt... 

Coles Bay er en virkelig spøkelsesby; På bordet står gammel halvspist mat, på nattbordet står medisinflaskene og på senga ligger det gamle klær - ved fotenden står enda støvlene...
Alt dette stammer nok ikke fra 1960-tallet, men man får likevel en snikende følelse av at oppbruddet må ha vært brått og hurtig. Hvor dro de? Fantasien kan lett løpe av med deg på en slik plass.

I Svalbardgalleriet under Photography finner du flere bilder fra turen!

Gruve 2b

Historien bak gruve 2 strekker seg helt tilbake til 1913 når amerikanerne begynte oppfaringen. Selve produksjonen kom imidlertid ikke i gang før 1921 og i 1937 var den første delen av gruva utdrevet. Utslaget ble så flyttet lengre inn i i dalen, like over det vi i dag kjenner som Nybyen. 

Kullproduksjonen fortsatte så i gruve 2b, bare med opphold under krigen, frem til gruva var utdrevet i 1968. Siden starten hadde det da blitt produsert oppunder 8 millioner tonn kull i gruva. I 1952 omkom 6 mann i en gasseksplosjon i gruva.

Siden gruva ligger like over Nybyen er den et ypperlig mål for en liten søndagsekspedisjon - skjønt enkelt er det aldri når gruva ligger i såpass bratt terreng, og snøen gjør sitt med å fylle fra før bratte stigeganger i daganlegget.

 Daganlegget sett fra taubanehallen

Utsikt mot Longyearbyen fra taubanehallen i gruva

Mot Longyearbyen fra toppen av daganlegget

Nybyen, Sverdrupbyen og Huset fra samme sted

Brakkene i Nybyen, Longyearbreen og Sarkofagen

Inne i daganlegget. Bygningene er freda og vekta hvor kibbene ble veid står fortsatt. 

Inne i anlegget. Sjakta ned til kullsiloen kan skimtes ved stolpene.

 

Gamle garderobeskap - med pynt. De urædde mænd; Kristian (NO), Michael (DE) og Brendan (GB)

Ikke vanskelig å forstå hvorfor man blir bitt av basillen. Blålyset over Longyearbyen, Adventfjorden og Hiorthfjellet.

Polarjazz 2009

Cool place:hot music er slagordet - og det stemmer! 4-8. februar var Longyearbyen åsted for jazzfestivalen Polarjazz - skjønt festivalen er raus i sin tolkning av begrepet jazz. Her fant man godbiter for enhver musikksmak; for eksempel Ola Kvernberg Trio for den ihuga jazzfan og Katzenjammer for de som ville ha en gla'-opplevelse av den sjeldne sorten.

Jeg fikk oppdraget som offisiell fotograf - en drømmejobb for en lidenskapelig musikkinteressert fotograf.

Bjørn Eidsvåg har rutine - og selv om man til tider kanskje kan påstå at det går litt på autopilot, så leverer han varene; kjente, kjære sanger med høy nynne-/allsangfaktor

 Rå og ekte fusion kan man kanskje kalle det? Uansett: det er rett og slett skikkelig tøft når Kristin Sevaldsen med band tar av!

Ola Kvernberg Trio var for meg en av de store overraskelsene. En råtøff kombinasjon av fele, kontrabass og trommer! Fele? Gitar? Samma det - festivalens jazzalibi nummer én var det utvilsomt!

 

Katzenjammer sto for festivalens avslutning lørdag kveld - og for en avslutning! Fra å framstå som litt skrangleaktig pop på radio beviste de virkelig hva de er gode for - og sjarmerte en smekkfull sal i senk med humør, sjarm og en utrolig evne til å traktere de mest merkelig instrument; som for eksempel Børge Bass, en enorm bassbalalaika (se under).

Solveig Heilo og Børge Bass Åge Aleksandersen...

... og Mikael Wiehe framsto som helstøpt og samspilt. Festivalens politiske alibi? 

Gamle helter ruster ikke Killin' fascists...!

Les mer om festivalen og artistene på www.polarjazz.no