Det er påske og avreise på Skjærtorsdag nærmer seg med stormskritt. Palmehelga kom Helge på besøk, skuter ble leid, været var perfekt og sjøisen like så - alt lå til rette for ekspedisjon til Pyramiden; den tidligere største, men nå fraflyttede russiske bosetningen på øya. Det som normalt er en 12 mil lang, strabasiøs tur over breer og bratt lende ble betydelig lettere når vi kunne ta veien over sjøisen på Tempelfjorden og Billefjorden. De drøye 8 milene til Pyramiden ble tilbakelagt på omtrent to og ei halv time - et relativt behagelig tempo med andre ord.
Pyramiden har for meg, i likhet med Barentsburg og Ny-Ålesund, lenge vært et sted jeg har drømt om å besøke. Det absurde i å bygge en stor by med all tenkelig infrastruktur og velferd midt i det kalde arktis, for så å forlate det tomt - som om man måtte dra i all hast og la alt være igjen fascinerer. I Coles Bay står det noen få fraflyttede hus - i Mimerbukta, under fjellet Pyramiden, ligger en hel spøkelsesby…
Avreise fra Longyearbyen klokken halv ti er tidlig til en studentekspedisjon å være - fordelen er muligheten til å legge ferske spor. Her fra Helvetiadlalen og Kreklingpasset.
Og synet som møter en når man kommer ned fra Kreklingpasset via De Geerdalen kan vanskelig beskrives med ord: Tempelfjorden og det majestetiske fjellet Templet.
Som perler på en snor…
Langs imponerende fjellformasjoner i Billefjorden…
Over Billefjorden
Og i det fjerne, under fjellet Pyramiden…
Ligger spøkelsesbyen…
Pyramiden - ПирамидPyramidens historie strekker seg tilbake til 1910 da en svensk ekspedisjon begynte undersøkelsene av kullforekomsten innerst i Billefjorden. Kullfløtsen ble avdekket flere steder i fjellet, men på grunn av vanskelige geologiske forhold ble det aldri noe drift i svensk regi. I 1927 ble Pyramiden solgt til det sovjetiske gruveselskapet Russkij Grumant, og på begynnelsen av 30-tallet kjøpte Trust Arktikugol anlegget. Det var imidlertid først i 1948 at man startet gruvedrift av betydning i Mimerbukta, og i sovjetisk stil ble Pyramiden gjenreist.
Pyramiden ble betegnet som et godt sted å være. Utover på 1960-, 1970- og 1980-tallet var arbeid i gruvene i Pyramiden populært. Man kunne velge de aller beste arbeiderne og dagen etter ankomst ble yrkeserfaringen samt idretts- og kulturferdighetene til de nyankomne arbeiderne kartlagt slik at de kunne få et best mulig opphold, og at de i god sovjetisk ånd tuftet på samhold og kollektivisme kunne bidra i samfunnet. Det sovjetiske samfunnets sosiale ambisjoner var uten tvil store, og Pyramiden gjenspeilet dette gjennom blant annet monumental og påkostet arkitektur, svømmehall, kulturhus, barnehage, skole, bibliotek med over 50 000 titler, kinoforestillinger hver dag og museum.
Selv om forfallet er synlig, virker Pyramiden på mange vis mer stelt og velholdt enn Barentsburg
Paradegata mot vest, med kulturhuset og statuen av Lenin…
… som skuer mot øst og ut over Billefjorden og Nordenskiöldbreen.
Det er et ønske fra russernes side om å kunne få lov til å starte opp organisert turisme i Pyramiden, og byen holdes forsøksvis i hevd av noen ytterst få russere. Det gamle hotellet skal være under oppussing og bygningene holdes ellers stengt i et forsøk på å begrense hærverk og tyveri utført av turister. Likevel kan man enkelte steder få et lite gløtt av fordums storhet - slik som i den gamle svømmehallen (beklager - fristelsen ble for stor…)
 |
 |
Pyramiden ble nedlagt og forlatt av russerne i 1998 etter 50 års kontinuerlig drift. Siden da har svømmebassenget stått tomt og tiden stått stille…
