Sticky Keep, Daudmannen og andre finurligheter...

Nå er jeg muligens av den sære typen, men kart fascinerer meg! Jeg kan slå ihjel mange timer med å studere kart. Selv om du kan finne mange spennende ting på kart over fastlandet så står etter min mening kart over Svalbard i en særstilling! Merkelige bosetninger midt i ingenting og spennende steder å utforske, men aller best en skattekiste av morsomme og merkelige navn.

Under følger et raskt utvalg av en del flotte stedsnavn - i uprioritert rekkefølge.

  • Sticky Keep (fjelltopp, 700 moh)
  • Helvetiafjellet (1075 moh)
  • Tenoren og Dirigenten som en del av Operafjellet (654 - 968 moh)
  • Kjuklingtoppane (671 moh)
  • Comfortlessbreen
  • Usherbreen
  • Lysestaken (fjelltopper, 690 - 772 moh)
  • Vriompeisen (fjelltopper, 754 moh)
  • Votten og Skoen, (fjelltopper, 809 og 757 moh)
  • Isrosa (bre)
  • Fimbulisen (bre)
  • Sveltihel (nes)
  • Diabasodden
  • Lexfjellet (997 moh)
  • Daudmannsøyra og Daudmannen (759 moh)
  • Skrikodden
  • Dynamittoppen (1108 moh)
  • Kroppbreen
  • Vendomkjegla
  • Luitpoldbreen
  • Aldegondabreen

Og dette er bare fra turkartet over Nordenskiöld Land. Flere gode navn følger senere, og skulle du ha noen favoritter selv må du gjerne legge de igjen i en kommentar under. 

Coles Bay

Coles Bay ligger en liten times skutertur fra Longyearbyen. Her ligger restene etter utskipningsanlegget russerne hadde for kull fra Grumant (som ligger mellom Longyearbyen og Coles Bay). Vi, et følge på 8 personer fordelt på 6 skutere, satte ut i snøværet for å utforske husene og ruinene. Grumant ble fraflyttet tidlig på 1960-tallet, og forfallet har mer eller mindre fått lov til å gå sin gang. Russiske myndigheter påstås å ha planer om å gjenoppta aktiviteten i Grumant og Coles Bay - lykke til med restaureringsarbeidet sier jeg...

Inne i det nedlagte kullanlegget i Coles Bay

Utsikt utover Coles Bay og Isfjorden

Forfall og atter forfall, men likevel, ting er forlatt som om man ikke hadde tid til å ta med seg noe... Skummelt... 

Coles Bay er en virkelig spøkelsesby; På bordet står gammel halvspist mat, på nattbordet står medisinflaskene og på senga ligger det gamle klær - ved fotenden står enda støvlene...
Alt dette stammer nok ikke fra 1960-tallet, men man får likevel en snikende følelse av at oppbruddet må ha vært brått og hurtig. Hvor dro de? Fantasien kan lett løpe av med deg på en slik plass.

I Svalbardgalleriet under Photography finner du flere bilder fra turen!

Gruve 2b

Historien bak gruve 2 strekker seg helt tilbake til 1913 når amerikanerne begynte oppfaringen. Selve produksjonen kom imidlertid ikke i gang før 1921 og i 1937 var den første delen av gruva utdrevet. Utslaget ble så flyttet lengre inn i i dalen, like over det vi i dag kjenner som Nybyen. 

Kullproduksjonen fortsatte så i gruve 2b, bare med opphold under krigen, frem til gruva var utdrevet i 1968. Siden starten hadde det da blitt produsert oppunder 8 millioner tonn kull i gruva. I 1952 omkom 6 mann i en gasseksplosjon i gruva.

Siden gruva ligger like over Nybyen er den et ypperlig mål for en liten søndagsekspedisjon - skjønt enkelt er det aldri når gruva ligger i såpass bratt terreng, og snøen gjør sitt med å fylle fra før bratte stigeganger i daganlegget.

 Daganlegget sett fra taubanehallen

Utsikt mot Longyearbyen fra taubanehallen i gruva

Mot Longyearbyen fra toppen av daganlegget

Nybyen, Sverdrupbyen og Huset fra samme sted

Brakkene i Nybyen, Longyearbreen og Sarkofagen

Inne i daganlegget. Bygningene er freda og vekta hvor kibbene ble veid står fortsatt. 

Inne i anlegget. Sjakta ned til kullsiloen kan skimtes ved stolpene.

 

Gamle garderobeskap - med pynt. De urædde mænd; Kristian (NO), Michael (DE) og Brendan (GB)

Ikke vanskelig å forstå hvorfor man blir bitt av basillen. Blålyset over Longyearbyen, Adventfjorden og Hiorthfjellet.

Polarjazz 2009

Cool place:hot music er slagordet - og det stemmer! 4-8. februar var Longyearbyen åsted for jazzfestivalen Polarjazz - skjønt festivalen er raus i sin tolkning av begrepet jazz. Her fant man godbiter for enhver musikksmak; for eksempel Ola Kvernberg Trio for den ihuga jazzfan og Katzenjammer for de som ville ha en gla'-opplevelse av den sjeldne sorten.

Jeg fikk oppdraget som offisiell fotograf - en drømmejobb for en lidenskapelig musikkinteressert fotograf.

Bjørn Eidsvåg har rutine - og selv om man til tider kanskje kan påstå at det går litt på autopilot, så leverer han varene; kjente, kjære sanger med høy nynne-/allsangfaktor

 Rå og ekte fusion kan man kanskje kalle det? Uansett: det er rett og slett skikkelig tøft når Kristin Sevaldsen med band tar av!

Ola Kvernberg Trio var for meg en av de store overraskelsene. En råtøff kombinasjon av fele, kontrabass og trommer! Fele? Gitar? Samma det - festivalens jazzalibi nummer én var det utvilsomt!

 

Katzenjammer sto for festivalens avslutning lørdag kveld - og for en avslutning! Fra å framstå som litt skrangleaktig pop på radio beviste de virkelig hva de er gode for - og sjarmerte en smekkfull sal i senk med humør, sjarm og en utrolig evne til å traktere de mest merkelig instrument; som for eksempel Børge Bass, en enorm bassbalalaika (se under).

Solveig Heilo og Børge Bass Åge Aleksandersen...

... og Mikael Wiehe framsto som helstøpt og samspilt. Festivalens politiske alibi? 

Gamle helter ruster ikke Killin' fascists...!

Les mer om festivalen og artistene på www.polarjazz.no

Strange colour blue...

Vi skriver 4. februar og lyset er på god vei tilbake! Selv om den offisielle soldagen er den 8. mars kryper nå lyset frem fra under horisonten - og dette gir ordet blåtime en helt ny mening!

Gjennom sentrum på tur til UNIS

Spisshusene med den gamle taubanen inn til gruvene i Adventdalen i bakgrunnen

Adventfjorden og Hiorthamn i nord. Deler av forskningsparken og UNIS nede til venstre

Og som om dagslys ikke var nok; i kveld beærte Aurora oss med et besøk. For min egen del var det nok ett av de sterkere utbruddene jeg har sett. Dunjakken er imidlertid god å ha når det er rundt 40 effektive grader...

Aurora over Larsbreen. Sarkofagen til høyre.

Tilbake i Longyearbyen

Etter to uker på fastlandet og kongress på Hafjell er jeg atter tilbake i Longyearbyen. Det snør godt og mer er meldt utover uka. Det lover med andre ord godt for fastkjørte skutere på skuterkurset på onsdag - vi gleder oss fælt! 

 

I vitenskapens navn

Mye bra har vært gjort i vitenskapens navn opp gjennom årene - og en del har ikke vært fullt så bra...
Dersom det skal være noe særlig poeng i å lete etter legemidler i Adventfjorden, må vi vite at det faktisk blir sluppet ut legemidler. Da kunne vi jo selvfølgelig har kartlagt befolkningen (noe som kanskje ville ha vært overkommelig i lille Longyearbyen), men vi har valgt en langt mer effektiv metode: Kloakkvannanalyse - What goes in, must come out!

Først ut i vitenskapens navn var derfor Bente. Hun ble muligens litt skuffet da det forventede havet av menneskelige etterlatenskaper viste seg å ikke være stort mer enn en kum med skittent vann.

Skuffa? Vel - det lukter ikke akkurat skogfrisk uansett...

Håkan var grei kar og hjalp Bente 10 liter fersk kloakk - rett fra morgenstellet!

Kloakkvann - før og etter filtreringTakk til Håkan i bydrift for all hjelp!